Hvor mye bakgrunn trenger et intervju egentlig?

De fleste som begynner på kurset spør om det samme tidlig i forløpet: hvor mye skal jeg ha bak gjesten for at det ser ordentlig ut? Mange tror svaret er mer. En hylle til, et par planter, en lampe i hjørnet, kanskje et trykk på veggen. Jeg forstår tanken, for en tom vegg kan føles som en mangel når du står i rommet og ser på den.

Erfaringen fra modulen om bakgrunner og kulisser peker likevel i motsatt retning. Det er sjelden mengden som mangler. Det som mangler er en tydelig hensikt med det som står der. En bakgrunn har tre oppgaver: gi bildet dybde, fortelle litt om hvem som snakker, og la være å konkurrere med samtalen. Klarer den de tre, er den god nok.

Svaret mitt er derfor kort: akkurat så mye at øyet får hvile og bildet får dybde, og ikke mer. Resten av denne teksten forklarer hvordan du finner det nivået i ditt eget rom.

Det første jeg ber deltakerne gjøre, er å flytte gjesten bort fra veggen. Selv femti centimeter ekstra mellom stol og bakvegg gir en følelse av rom, og skyggene blir myke i stedet for harde. Mange rom er for små til at dette er lett, men et skritt fremover for stolen koster ingenting.

Når avstanden er på plass, kan du tenke i lag. Nærmest kamera sitter menneskene. Bak dem kommer et mellomlag, for eksempel en lav hylle eller en stoff-flate. Lengst bak er veggen. Tre lag er nok til at bildet ikke virker flatt, og du trenger sjelden mer enn to eller tre gjenstander i mellomlaget.

Se på bildet gjennom kameraet, ikke med øynene. Kameraet presser avstander sammen og gjør små ting store. En gjenstand som virker harmløs i rommet, kan havne rett bak hodet til gjesten og se ut som et gevir.

• Flytt stolen vekk fra veggen før du kjøper noe
• Bygg bakgrunnen i tre lag: person, mellomlag, vegg
• Kontroller alltid i kameravisningen, ikke bare i rommet

En bakgrunn sier noe om programmet, enten du vil det eller ikke. En podkast om hagearbeid kan ha noen planter og et tre-bord. Et møteopptak for en liten organisasjon trenger kanskje bare en ren vegg i en rolig farge. Poenget er at det som står bak, skal passe temaet og stemmen din, ikke bare se pent ut.

Jeg anbefaler å velge to eller tre ord som beskriver programmet, for eksempel rolig, varmt, ryddig. Hver gjenstand du vurderer, må kunne forsvare seg mot de ordene. Passer den ikke, står den ikke i bildet. Det gjør valgene raskere og gir en bakgrunn som henger sammen.

Husk at gjesten også er en del av bildet. Klær og hudtone skal ikke forsvinne inn i veggen, og bakgrunnen bør ikke ha samme farge som det gjesten mest sannsynlig har på seg. Be gjerne om en kort beskjed på forhånd om hva gjesten tenker å bruke.

Noen ting trekker blikket bort fra samtalen uansett hvor fine de er. Skarpe lyskilder i bildet er verst: en lampe uten skjerm, et vindu med sterkt dagslys, en glinsende flate som speiler lyset. Øyet søker alltid det lyseste punktet i bildet, og da er det ikke lenger ansiktet det ser på.

Det samme gjelder tekst og tydelige mønstre. Bokrygger med lesbare titler, striper og rutete tapet kan flimre i bildet og bli hengende i hodet til seeren. Har du bokhyller, snu gjerne bøkene slik at rygger i rolige farger vender ut, eller sett inn færre bøker og la det være luft imellom.

Til slutt: ting som beveger seg. En plante ved et åpent vindu, et gardin som svaier, en klokke med sekundviser. Seerne ser det før du gjør det, og det lønner seg å prøveopptak i ti minutter før den ordentlige samtalen starter.

• Unngå lyskilder og blanke flater i bildet
• Skjul eller dempe bokrygger og tydelig tekst
• Fjern alt som beveger seg bak gjesten

Mange av deltakerne våre har ikke et studio, bare en stue, et kontor eller et hjørne av et soverom. Det er helt i orden. Et lite rom krever bare at du er enda mer bevisst på hva som kommer med i bildet, og her blir ofte svaret færre ting, ikke flere.

En enkel løsning er et stoffpanel på en stang eller en lett skjerm i en dempet farge. Den skjuler det du ikke vil vise, gir jevn flate og kan flyttes når du trenger plassen til noe annet. Prøv først med et laken eller et teppe du allerede har, før du bestemmer deg for å kjøpe noe.

Vær ærlig om hva rommet tillater. Takhøyde, vindu, stikkontakter og hvor mye du kan flytte på, avgjør mer enn noen idé du har sett andre steder. Derfor starter vi alltid med rommet og utstyret ditt, og ikke med et ønskebilde.

Når deltakerne spør hvordan de skal gå frem, gir jeg samme rekkefølge hver gang. Først setter du stolene der de skal stå og flytter dem bort fra veggen. Så plasserer du kameraet og ser på bildet. Deretter tar du bort alt som forstyrrer, før du legger til én ting om gangen og vurderer etter hver.

Det siste trinnet er å teste. Ta et kort opptak, se det på en annen skjerm enn den du la det opp på, og gå gjennom det med en kollega eller venn som ikke har vært med på oppsettet. Ofte ser en annen person det du har ssluttet å legge merke til.

Skisser hjelper på veien, og vi kommer tilbake til dem i modulen om konseptlayout. For nå holder det å tegne rommet ovenfra, med stoler, kamera og vegg, og merke av hva som havner i bildet.

• Sett stolene, plasser kameraet, se på bildet
• Fjern det som forstyrrer før du legger til noe
• Legg til én ting om gangen og vurder hver gang
• Test med et kort opptak og en ekstra person