Fem fargefeil foran kamera, og hvordan du slipper dem

Den vanligste feilen jeg ser, er at fargene velges i rommet, med øynene, i dagslys fra vinduet. Kameraet ser noe annet. Sensoren flater ut nyanser, forsterker enkelte toner og gjør varme farger mer metta enn du husker dem. En vegg som ser dempet salviegrønn ut i rommet, kan bli grå eller nesten gul på skjermen, avhengig av lyset du bruker under opptaket.

Løsningen er enkel, men krever at du tar deg tid. Heng opp en stor fargeprøve eller en stoffbit der gjesten skal sitte, slå på lyset du faktisk skal bruke, og ta et testbilde med samme kamera som skal brukes til opptaket. Se på bildet, ikke på rommet. Gjør det gjerne på to tider av dagen hvis rommet har vindu, siden sollyset endrer seg gjennom dagen.

• Test alltid med opptakslyset slått på
• Bruk samme kamera og innstillinger som i opptaket
• Sammenlign testbildet med fargeprøven side om side

Mange velger en mellomgrå eller beige vegg fordi den føles nøytral og trygg. Problemet er at hud og vegg da ligger tett i verdi og tone, og ansiktet mister kontur. Gjesten ser blek ut, og programlederen får mindre tilstedeværelse enn samtalen fortjener. Det samme skjer med veldig hvite vegger, der kameraet gjerne justerer eksponeringen ned og gjør ansiktene mørkere enn de burde være.

Se heller etter en bakgrunn som skiller seg litt fra hudtonene, enten i verdi eller i fargetemperatur. Dype, dempede toner som mørk blågrønn, støvet blå eller varm brun fungerer ofte godt, fordi de gir ansiktet noe å stå mot. Du trenger ikke male hele rommet. Det holder ofte med feltet som havner bak deltakerne i bildet, altså det kameraet faktisk ser.

• Unngå vegger som ligger tett opp mot hudtonen
• Velg en bakgrunn som gir ansiktet kontur
• Mal eller dekk kun feltet kameraet ser

Fargesamspill handler ikke bare om vegger. Klærne til deltakerne er en del av paletten, og her går det ofte galt på to måter. Enten har gjesten en genser i nesten samme farge som bakgrunnen, og overkroppen flyter ut i veggen, eller så er mønsteret så tett, for eksempel smale striper, at bildet flimrer og virker urolig. Skarpt hvitt og dyp svart kan også by på eksponeringsproblemer, særlig i små rom med kraftig lys.

Det beste du kan gjøre, er å sende en kort beskjed til gjesten på forhånd. Be om ensfargede plagg i middels toner, og foreslå at hun eller han unngår fargen som dominerer bakgrunnen. Ha gjerne et tørkle eller en jakke i reserve på settet. Dermed slipper du å løse problemet midt i opptaket, når gjesten allerede er nervøs.

• Be gjesten unngå bakgrunnens hovedfarge
• Foreslå ensfargede plagg i middels toner
• Unngå smale striper og tette mønstre

Et sett som skal føles levende, ender ofte som et sett som ser rotete ut. Rød stol, gul pute, grønne planter, blå hylle og en oransje lampe konkurrerer om oppmerksomheten, og seeren bruker mer energi på å se seg rundt enn på å lytte. Samtalen skal være det sterkeste elementet i bildet, og fargene rundt skal støtte den.

En god tommelfingerregel er å begrense seg til en hovedfarge, en støttefarge og en liten aksent. Hovedfargen tar mest plass, gjerne på veggen. Støttefargen dukker opp i møbler eller tekstiler. Aksenten kan være en enkelt gjenstand i hyllen. Når du er usikker, fjern ett element heller enn å legge til et nytt, og se på bildet på nytt etterpå.

• Én hovedfarge, én støttefarge, én aksent
• Fjern heller enn å legge til når du er usikker
• La samtalen være det sterkeste i bildet

Lysets farge påvirker alt du har valgt. Varme lyspærer drar blå toner mot grønt og gjør hvite flater gule. Kaldt lys gjør trevirke og hud mer grålige. Hvis du blander lyskilder, for eksempel vindu og taklampe, kan fargene i bildet se ulike ut fra venstre til høyre, og det er vanskelig å rette opp i etterkant.

Bestem deg for én lyskilde som hovedlys og dekk til de andre så godt du kan. Bruk samme type pærer i alle lamper som står i bildet, og still kameraets hvitbalanse manuelt i stedet for å la den justere seg underveis. Da holder fargene seg stabile gjennom hele opptaket, og du kan stole på det du så i testbildet.

• Bruk én hovedlyskilde og dekk til resten
• Samme type pærer i alle lamper i bildet
• Still hvitbalansen manuelt

Etter mange oppsett har jeg landet på en kort rutine som fanger de fleste feilene. Først tegner jeg opp paletten på papir med tre farger og en aksent. Deretter henger jeg opp prøver bak stolene, slår på lyset og tar et testbilde. Til slutt ser jeg på bildet på en skjerm som ikke er kameraets lille display, gjerne en pc, for å se hvordan det ser ut for de som skal se det.

Denne rutinen tar kanskje en halvtime, men sparer deg for omopptak og mye irritasjon. Den fungerer i alle rom, uansett størrelse, og krever ikke dyrt utstyr. Poenget er å bli vant til å vurdere farger slik de faktisk ser ut gjennom kameraet, ikke slik du husker dem fra rommet. Det er en øvelse vi gjør flere ganger i kurset.