glamyran
← Blogg Romoppsett

Vanlige feil med sittegrupper og hvordan du unngår dem

Stoler for tett, bord i veien og gjester som sitter skjevt: her går Ingrid gjennom feilene som oftest dukker opp når du setter opp et intervjusett, og hva du gjør i stedet.

Ingrid Solberg · · 5 min lesetid

Vanlige feil med sittegrupper og hvordan du unngår dem

Stolene står for tett eller for langt unna

Den vanligste feilen jeg ser i oppgavene våre er avstanden mellom stolene. Mange setter dem så nær hverandre at kneene nesten møtes, fordi de tenker at nærhet gir intimitet. På opptak føles det i stedet trangt, og gjesten lener seg bakover uten å merke det selv.

Motsatt feil er like vanlig i store rom. Når stolene står tre meter fra hverandre, må begge heve stemmen litt, og samtalen mister tempo. Blikkene søker bort, og kameraet fanger to personer som ser ut til å sitte i hvert sitt rom.

Start med en armlengde pluss litt luft, og juster derfra. Sett deg selv i begge stolene og snakk i ti minutter. Kroppen forteller raskt om avstanden er riktig, lenge før du ser på bildet.

  • Prøv avstand på rundt halvannen til to meter mellom stolene
  • Sitt i begge stolene før du bestemmer deg
  • Ta en kort prøvesamtale uten å filme

Vinkelen mellom stolene blir for flat

Når to stoler står rett overfor hverandre, ligner oppsettet et forhør. Begge må vri hodet rett frem og holde blikket, og det blir stivt. Ofte ser jeg det motsatte også: stolene står side om side mot kameraet, og samtalen blir en veksling av profilbilder.

En vinkel på rundt hundre og tjue grader mellom stolene gir som regel en naturlig mellomting. Da kan begge se på hverandre og likevel snu ansiktet litt mot kameraet. Programleder og gjest slipper å velge mellom å se på hverandre og å vise seg frem.

Husk at rommet ditt avgjør hva som er mulig. Skråstilte vegger, dører og vinduer kan tvinge deg til en annen løsning enn tegningen, og da er det bedre å justere vinkelen enn å presse oppsettet inn.

Bordet tar plass og stjeler oppmerksomhet

Mange setter et stort bord mellom stolene fordi det ser ordentlig ut. Resultatet er at bordet blir en barriere, og at mikrofoner, glass og notater tar mer plass i bildet enn ansiktene. Gjesten legger gjerne armene på bordet og sitter lenger frem enn nødvendig.

Et lite sidebord ved siden av hver stol løser ofte problemet. Der er det plass til vann og en notatblokk uten at noe står mellom deltakerne. Hvis du bruker mikrofonarmer, fest dem slik at de ikke krysser blikklinjen.

Prøv også å se på bordhøyden. Et lavt salongbord ved høye stoler gjør at folk bøyer seg ned hver gang de skal ta et glass, og det forstyrrer rytmen i samtalen.

  • Bruk små sidebord fremfor ett stort midtbord
  • Hold mikrofonarmer utenfor blikklinjen

Du glemmer at stolene skal brukes i en time

En stol kan se pen ut og likevel være uegnet. Dype sofaer får gjesten til å synke ned og sitte skjevt, mens stive spisestoler gir vondt i ryggen etter tjue minutter. Ingen av delene hjelper en samtale som skal vare lenge.

Velg stoler med fast sete, moderat rygghøyde og uten hjul som knirker. Hvis stolen kan svinge, kommer uroen inn i lyden og i bildet. Sjekk at begge sitter omtrent i samme høyde, ellers ser den ene ned på den andre.

I kurset lar vi deltakerne teste stoler med en venn som gjest og be om ærlig tilbakemelding etter en lang prøvesamtale. Den erfaringen veier tyngre enn noe bilde i en katalog.

Oppsettet planlegges uten å se på rommet

En skisse fra et inspirasjonsbilde fungerer sjelden i et vanlig rom. Takhøyde, dører, radiatorer og vinduer legger begrensninger som ikke syns på bildet du lot deg inspirere av. Jeg ser ofte at folk bestemmer seg for en løsning og deretter oppdager at en dør slår inn i stolen.

Mål rommet først, tegn det i målestokk på rutepapir og flytt papirstoler rundt. Det tar en halvtime og sparer deg for å bære møbler frem og tilbake. Merk av hvor stikkontakter og kabler ligger, for de styrer hvor utstyret kan stå.

Husk også at det endelige oppsettet avhenger av rommet, utstyret og plassen du faktisk har. En god plan tilpasses det, i stedet for å tvinge rommet til å bli noe annet.

  • Mål rommet og tegn det i målestokk
  • Merk dører, vinduer og stikkontakter
  • Test med papirstoler før du flytter møbler

Du justerer aldri etter første opptak

Mange ferdigstiller oppsettet og lar det stå, selv om første episode viser tydelige svakheter. Kanskje gjesten alltid lener seg til venstre, eller programlederen tar stadig på kragen fordi stolen sitter for lavt. Slike tegn forteller hva som må endres.

Se gjennom første opptak med ett spørsmål: hvor sitter folk ubekvemt? Skriv ned det du ser, endre én ting om gangen og ta opp på nytt. Da vet du hva som hjalp, og du unngår å skifte alt på en gang.

Et godt sett blir sjelden ferdig på første forsøk. Det vokser frem gjennom små justeringer, og de lønner seg over mange episoder.

Feilene i sittegrupper handler sjelden om smak. De handler om avstand, vinkel, bordets plass, stolens komfort og om at planen ikke ble prøvd i det faktiske rommet. Mål, tegn, sitt selv og juster etter første opptak. Da får både programleder og gjest en plass der de kan snakke naturlig, og samtalen får rammene den fortjener.

Les også

  1. Kari trodde stolen var problemet, men det var lyset

    En kort historie om Kari, som tok opp podkast hjemme i stuen og gjerne ville slippe å bli stiv i nakken. Her ser vi hva som endret seg i oppsettet.

  2. Kameravinkler og siktelinjer når høstmørket kommer

    Lyset endrer seg og dagene blir korte. Ingrid Solberg viser hvordan du tegner opp kameraplassering og blikkretning, så bildet holder seg rent og balansert utover høsten.