Kameravinkler og siktelinjer når høstmørket kommer

Midt på høsten står solen lavere, og lyset som i sommer falt pent inn gjennom vinduet, treffer nå gjesten rett i ansiktet eller kaster harde skygger over bakgrunnen. Det første jeg ber kursdeltakere gjøre i disse ukene, er å sette opp settet på nytt og se på det med friske øyne. Ikke anta at oppsettet fra i fjor fungerer.

Ta opp en kort testsekvens til ulike tider på dagen og se den på en stor skjerm. Legg merke til når lyset skifter, hvor skyggene faller og om en lysflekk vandrer over veggen bak deltakerne. Noter klokkeslettet på selve skissen. Da vet du hvilke timer rommet fungerer best, og kan legge opptakene dit.

Mange glemmer at vinduet også virker inn på kameravinkelen. Står kameraet med vinduet i ryggen, blir bildet jevnt. Står det mot vinduet, får du silhuetter. Derfor begynner vi alltid med å tegne rommet sett ovenfra, med vinduer, dører og lyskilder markert, før kameraet får en plass på papiret.

• Tegn rommet ovenfra med vinduer og dører
• Noter klokkeslett for når lyset skifter
• Test opptak til to ulike tider på dagen

En enkel plantegning sparer deg for mye bæring. Tegn stolene, tegn kameraet som en liten trekant, og trekk en strek fra linsen til hver person. Der strekene går, ser du hva bildet faktisk inneholder. Er det et skap, en stikkontakt eller en dør i bakkant, vet du det før du trykker på opptak.

Kameraet bør normalt stå omtrent i øyehøyde med den som sitter, eller litt under hvis du vil gi personen litt tyngde. Står det for høyt, ser deltakerne ut som de ser opp på noen, og det oppleves som et forhør. Vi øver på å justere høyden i små steg og sammenligne stillbilder side om side.

Avstanden betyr også mye. Et kamera som står for nært, gir sterk perspektivforvrengning og fanger hver bevegelse. Litt lengre avstand og bruk av zoom gir et roligere bilde. I et lite rom kan du løse det ved å plassere kameraet diagonalt, slik at du får noen ekstra centimeter.

• Trekk en strek fra linsen til hver person
• Hold kameraet i omtrent øyehøyde
• Prøv diagonal plassering i små rom

Siktelinjer handler ikke bare om kameraet. De handler om hvor deltakerne ser. I en samtale mellom to personer vil de se på hverandre, ikke på linsen, og da er det vinkelen mellom stolene og kameraet som avgjør om bildet viser en profil, tre kvart eller nesten fullt ansikt.

En vinkel på rundt fem til femten grader fra linsen til blikklinjen gir ofte et naturlig uttrykk. Blir vinkelen større, ser personen ut som om hun ser bort fra samtalen. Vi tegner derfor inn blikkretningene som stiplede linjer på skissen og sjekker at ingen ser rett mot et forstyrrende element i rommet.

Husk at gjesten ofte er mer nervøs enn programlederen. Gjør det lett for gjesten å se på programlederen og ikke lete etter et sted å hvile blikket. Et rolig punkt bak programlederen, som en plante eller en lampe, kan hjelpe når samtalen stopper opp et øyeblikk.

• Tegn blikkretninger som stiplede linjer
• Hold vinkelen fra linsen lav og jevn
• Gi gjesten et rolig sted å hvile blikket

Når kameraet står riktig, er neste steg å kontrollere selve rammen. Se på alle fire kantene. Stikker det noe ut av hodet på en deltaker? Er det en lys flate som trekker øyet bort fra ansiktene? Slike detaljer ser man sjelden i rommet, men tydelig på skjermen.

Bruk gjerne hjelpelinjer i kameraets visning. Plasser øynene omtrent en tredjedel ned fra toppen av bildet, og la det være litt luft over hodet, men ikke for mye. Med to personer bør de ha omtrent like mye plass i rammen, slik at ingen virker mindre viktig enn den andre.

Balansen gjelder også tyngden i bildet. Står en stor reol på den ene siden, kan du flytte stolene litt mot den andre siden eller flytte reolen. Små justeringer på ti til tjue centimeter gjør ofte mer enn å kjøpe nytt utstyr.

• Sjekk alle fire kantene av bildet
• Plasser øynene omtrent en tredjedel ned
• Gi begge deltakere like stor plass i rammen

Utover høsten blir det kaldere i mange rom, og folk tar på seg jakker og store gensere. Dette påvirker hvordan de sitter og hvor mye plass de tar i bildet. Ta høyde for det i avstandene når du tegner opp, og ikke plasser stolene tettere enn du må.

Mørke ettermiddager betyr mer kunstig lys, og blandet lys gir fargeavvik. Et vindu med dagslys og en varm lampe i samme bilde kan gi to ulike hudtoner. Velg én hovedkilde per opptak, og slå av de andre så langt det går, eller test hvordan de ser ut sammen før gjesten kommer.

Planlegg også litt ekstra tid til oppsettet. Når det er mørkt tidlig, haster man lett, og da sjekker man ikke siktelinjene på nytt etter at stolene er flyttet. Sett deg selv i begge stolene og se gjennom kameraet før opptaket starter.

• Regn med tykkere klær i avstandene
• Unngå blandet lys i samme bilde
• Sjekk siktelinjene på nytt etter hver flytting

I modulen om kameravinkler og siktelinjer tegner du opp ditt eget rom steg for steg. Du måler avstander, markerer lyskilder og lager to eller tre varianter av kameraplassering på papir før du flytter noe. Deretter tester du den beste varianten og noterer hva som overrasket deg.

Instruktørene gir tilbakemelding på skissene dine, og vi går gjennom stillbilder fra testopptak sammen. Målet er ikke at alle skal ende med samme oppsett, men at du forstår hvorfor ditt rom trenger akkurat sin løsning. Det endelige resultatet avhenger alltid av rommet, utstyret og plassen du har.

Du trenger ingen forkunnskaper utover å ha et kamera, en telefon eller et webkamera du kan sette på stativ, og et rom der du kan flytte litt på møblene. Resten bygger vi opp underveis.