Siktelinje og blikkretning: to begreper forklart uten fagsnakk

Siktelinje er den usynlige streken mellom to punkter: kameraets objektiv og det du vil at kameraet skal se. I et intervjusett bruker vi også ordet om linjen mellom øynene til programleder og gjest. Når du tegner et sett på papir, legger du begge linjene inn som tynne streker. Da ser du med en gang om en stol står slik at noen må vri hele overkroppen, eller om en bokhylle havner midt i bildet bak ansiktet.

Begrepet høres tungt ut, men i praksis dreier det seg om å spørre seg selv: hva ser kameraet herfra, og hva ser gjesten når hun ser på programlederen? Hvis svaret på det siste er et lysstativ eller en ryggsekk, har du et problem du kan løse før opptaket, ikke etterpå i klippeprogrammet.

Jeg ber alltid deltakerne på kurset om å begynne med en enkel plantegning sett ovenfra, der kamera, stoler og vegger er tegnet i riktig forhold. Først da begynner linjene å si noe nyttig.

• Siktelinje er linjen fra kamera til motivet
• Blikklinje er linjen mellom to personers øyne
• Tegn begge linjene på plantegningen før du flytter møbler

I et vanlig intervju ser gjesten ikke rett inn i kameraet, men på programlederen litt til siden. Kameraet står derfor gjerne i en liten vinkel fra samtalepartneren, slik at gjesten ser omtrent ved siden av objektivet. Da føles bildet som en samtale og ikke som en henvendelse til seerne. Avstanden mellom kamera og samtalepartner avgjør hvor tydelig vinkelen blir.

Står kameraet for langt til siden, ser gjesten ut som hun stirrer ut i luften. Står det rett bak programlederens skulder, blir blikket nesten direkte, og det kan virke påtrengende. De fleste sett fungerer best med en liten vinkel, men det er alltid rommet som bestemmer hvor mye plass du faktisk har.

Prøv deg frem med en venn som sitter i gjestestolen mens du flytter kameraet noen centimeter om gangen. Se på skjermen og vurder hvor naturlig blikket virker.

Ryggakse, eller aksen, er en tenkt linje mellom de to som snakker. Har du to kameraer, må begge stå på samme side av denne linjen. Krysser du den, bytter personene plass i bildet: den som så mot høyre, ser plutselig mot venstre, og seeren mister orienteringen uten å skjønne hvorfor.

Regelen er enkel å følge hvis du har tegnet den. Trekk en strek mellom stolene, og plasser kameraene på bare én side. Det gjelder også om du flytter ett enkelt kamera midt i opptaket for å få en annen vinkel. Mange nybegynnere oppdager feilen først under redigeringen, når to klipp ikke vil passe sammen.

I små rom er dette ofte det som begrenser oppsettet mest, fordi den ene siden av aksen kan være blokkert av vegg eller dør.

• Alle kameraer på samme side av aksen
• Tegn aksen som en strek mellom stolene
• Sjekk rommets begrensninger før du velger side

Headroom er luften over hodet i bildet. For lite, og personen ser avkappet ut. For mye, og ansiktet synker nedover i rammen. Som tommelfingerregel bør øynene ligge omtrent i øvre tredjedel av bildet, men det er en rettesnor og ikke et dogme.

Nesrom, eller blikkrom, er plassen foran ansiktet i den retningen personen ser. Gi mer luft foran enn bak, slik at blikket har noe å se mot. En gjest som ser mot høyre bør ha mer tomrom på høyre side av bildet.

Når begge disse er riktige, virker bildet balansert uten at seeren legger merke til hvorfor. Det er målet: at rammen ikke stjeler oppmerksomhet fra samtalen.

Avstand mellom kamera og person påvirker hvordan ansiktet ser ut. Står kameraet svært nær med vid linse, blir trekkene forvrengt. Står det lenger unna med litt lengre brennvidde, får du et mer naturlig portrett. I et lite studio er dette en vanlig avveining, fordi veggene setter grenser.

Mål derfor opp rommet før du bestemmer noe. Se hvor langt bak stolene kameraet kan stå, og velg objektiv deretter. Har du ikke mulighet til å bytte objektiv, må du justere sittegruppen i stedet og flytte stolene nærmere veggen med bakgrunnen.

Husk også at det du ser i søkeren, ikke alltid viser alt som havner i bildet. Sjekk kantene av rammen nøye, spesielt hjørner og dører.

• Mål rommet før du velger oppsett
• Unngå svært nær avstand med vid linse
• Kontroller kantene av bildet

Et rent bilde betyr at ingenting uvedkommende dukker opp: ingen kontakt som stikker ut bak øret, ingen plante som ser ut til å vokse ut av hodet. Gå gjennom rammen sakte, fra venstre til høyre og fra topp til bunn, og se etter alt som ikke hører hjemme der.

Be gjerne en annen person sitte i stolen mens du går rundt og ser fra kameraets plass. Øynene dine venner seg fort til detaljer, og en ny person oppdager ofte ting du har sluttet å se.

Gjør kontrollen til en fast rutine før hvert opptak. Det tar to minutter og sparer deg for mye ergrelse senere. Husk at endelig oppsett alltid avhenger av rommet, utstyret og plassen du faktisk har.