Komfort foran kamera når mørketiden og kulden setter inn

Når jeg går gjennom oppsett sammen med kursdeltakere i oktober, er det én ting som går igjen: rommet de planla i august, er ikke det samme rommet nå. Gulvet er kaldere, vinduene slipper inn mindre lys, og luften føles tørrere fordi varmen har kommet på. Alt dette merker deltakerne i kroppen lenge før de merker det i bildet.

En gjest som setter seg i en kald stol med skuldrene oppe, snakker annerledes enn en som sitter varmt og rolig. Stemmen blir tynnere, svarene kortere, og blikket søker mot døren. Derfor starter jeg alltid sesongjusteringen med å sitte i begge stolene selv, i ti minutter, i de klærne en gjest vanligvis har på seg.

Det gir en ærlig måling som ingen termometer kan erstatte. Skriv ned hva du kjenner: trekk langs gulvet, varme mot nakken, lys som treffer øynene. Slike notater blir grunnlaget for resten av forberedelsene og kan legges rett inn i skissen din.

• Sitt i begge stolene i ti minutter før opptaket
• Kjenn etter trekk langs gulv og vinduer
• Skriv ned hva du merker, og tegn det inn i skissen

Mange varmer opp rommet kraftig fordi gjesten kommer inn fra kulden. Det er forståelig, men lamper, utstyr og to personer som snakker øker temperaturen jevnt gjennom opptaket. Et rom som føles behagelig ved start, kan være klamt etter førti minutter, og da synker konsentrasjonen og huden begynner å skinne.

Jeg anbefaler å sikte mot en temperatur som føles litt kjølig når du går inn, og la kroppsvarmen gjøre resten. Skru på varmen i god tid, slik at veggene og gulvet også har fått varme, ikke bare luften. Da unngår du stråling av kulde mot beina til gjesten.

Husk også støy. Varmeovner, vifter og ventilasjon som skrur seg på og av, havner ofte i lydsporet. Slå av det som durer, og varm opp rommet før du setter på opptak, ikke under det.

• Varm opp rommet i god tid, ikke under opptaket
• Sikt mot litt kjølig ved start
• Slå av vifter og varmeovner som durer

I sommer kunne mange klare seg med et vindu og en reflektor. Nå kommer dagslyset skrått, skifter mye og forsvinner tidlig. Et opptak som starter klokken fire, kan ende i blå skumring, og da stemmer ikke bildet fra første til siste minutt. Gjør det til en regel å ikke stole på dagslyset alene.

Bygg heller et fast lys som du styrer selv, og bruk vinduet som tilskudd når det passer. Mykt lys fra siden, litt over øyehøyde, er behagelig for gjesten og gir et pent bilde. Unngå sterke lamper rett mot ansiktet, de gjør at folk myser og blir trette.

Sjekk også at lampene ikke varmer opp stolen. En lampe som står for nær, kan gjøre sidene av ansiktet varmere enn resten av kroppen, og det merkes etter noen minutter.

• Bruk fast lys du styrer selv, vinduet som tillegg
• Mykt sidelys litt over øyehøyde
• Hold lampene unna stolen så de ikke varmer

Om høsten kommer folk i jakker, tykke gensere og skjerf. Det endrer hvordan de sitter. En tykk genser løfter skuldrene, og en jakke gjør at armene ikke får hvile. Spør gjesten om å ta av ytterlaget, og ha et teppe eller en enkel pute tilgjengelig dersom de fryser.

Sittehøyden bør være slik at begge føttene står flatt i gulvet og knærne er omtrent i rett vinkel. Er stolen for lav, trekkes gjesten ned i stolen og ser opp mot programlederen. Er den for høy, dingler beina og ryggen blir stiv. En liten fotkrakk eller en bok under stolen kan løse mye.

Se også på avstanden mellom stolene. I kaldt vær sitter folk gjerne tettere for å holde varmen, men for liten avstand føles påtrengende og kamera får uro i bildet. Hold den avstanden dere planla i skissen.

• Be gjesten ta av ytterjakken før opptaket
• Begge føtter flatt i gulvet, knær i rett vinkel
• Ha teppe eller pute lett tilgjengelig

Pauser blir ofte det første som kuttes når tiden er knapp, men om høsten er de viktigere enn ellers. Tørr luft, varme lamper og lite dagslys gjør at folk blir slitne raskere. En kort pause hvert tredje kvarter, med et glass vann og litt bevegelse, gir bedre svar og færre klipp.

Planlegg pausene på forhånd, og si fra til gjesten når de kommer. Da slipper de å lure på om de kan strekke på seg. Bruk pausen til å lufte rommet kort og la lyset få hvile, og sjekk samtidig om stolene fortsatt står som planlagt.

Etter pausen kan det være lurt å bruke et par minutter på å finne tonen igjen. Ikke start med det vanskeligste spørsmålet, la samtalen komme i gang naturlig, slik at kroppen og stemmen er på plass.

• Kort pause omtrent hvert tredje kvarter
• Vann og litt bevegelse i pausen
• Start etter pause med et enkelt spørsmål

Før du setter opp høstens første opptak, gå gjennom rommet én gang med sesongen i tankene. Hvor kommer kulden fra, hvor faller lyset ved ulike tider, og hvor sitter gjesten i forhold til varmekilder? Tegn det inn på plantegningen din slik at du ser sammenhengen på papir.

Deretter tester du: sett deg i gjestens stol, ta et prøveopptak på noen minutter og se det igjen. Se etter skuldre som løftes, myste øyne og blikk som flakker. Slike tegn viser hvor oppsettet må justeres, og det går mye raskere å rette opp før gjesten kommer enn midt i samtalen.

Ta vare på notatene til neste sesong. Et rom som du kjenner godt, trenger bare små endringer fra vinter til vår, og da kan du bruke tiden på samtalen i stedet.

• Tegn kuldekilder og lysinnfall inn på plantegningen
• Ta et kort prøveopptak fra gjestens stol
• Behold notatene til neste sesong