Slik tegner du en enkel plantegning av intervjusettet ditt

Det første jeg ber kursdeltakere gjøre, er å legge bort ideene om stoler og lamper og ta frem et målebånd. En skisse er bare nyttig hvis den bygger på rommet slik det faktisk er. Mål lengde og bredde langs gulvet, og ikke stol på at veggene står i rette vinkler. Mål også avstanden fra hjørnene til dører, vinduer og stikkontakter, for det er disse punktene som begrenser hvor du kan sette opp noe.

Skriv målene rett inn på et grovt utkast, tegnet for hånd, før du renskriver noe. Noter takhøyde, hvor dagslyset kommer inn og om det finnes radiatorer eller skap som ikke kan flyttes. Mange hopper over denne fasen fordi den virker kjedelig, men det er her de fleste feil oppstår. Et sett som ser fint ut på papiret, men som krever tre meter mer enn rommet har, hjelper ingen.

• Mål lengde, bredde og takhøyde
• Merk dører, vinduer og stikkontakter
• Noter faste hindringer som radiatorer og skap

Rutepapir er det enkleste hjelpemiddelet jeg kjenner. La én rute tilsvare femti centimeter, så blir et rom på fire ganger fem meter til åtte ganger ti ruter. Da kan du telle deg frem i stedet for å bruke linjal hele tiden, og du slipper regnefeil underveis. Hold deg til samme målestokk gjennom hele tegningen, også for småting som mikrofonarmer og stativføtter.

Tegn rommets omriss først, med tykk strek, og legg deretter inn dører med en liten bue som viser hvor de svinger. Vinduer markeres som doble streker i veggen. Når rammen er på plass, ser du raskt hvor rommet er trangt og hvor det er luft. Ofte oppdager deltakerne her at hjørnet de hadde sett for seg som scene, er for smalt til to stoler med avstand mellom.

I stedet for å tegne stoler direkte, klipper jeg ut små former i papir i samme målestokk. En stol er gjerne seksti ganger seksti centimeter, et lite sidebord litt mindre. Så kan du skyve formene rundt på planen og prøve ulike oppsett uten å viske ut. Dette gjør at du tør å prøve noe uvanlig, fordi det koster ingenting å flytte på det igjen.

Pass på avstanden mellom stolene. Sitter de for nære, blir samtalen anstrengt, og sitter de for langt fra hverandre, må begge heve stemmen. Prøv ulike vinkler, for eksempel stoler som peker lett inn mot hverandre i stedet for rett overfor. Når du er fornøyd, teipes formene fast, og du tegner rundt dem med blyant. Da har du en plan som kan kopieres.

• Klipp ut møbler i samme målestokk som planen
• Prøv flere vinkler før du teiper fast
• Tegn rundt formene når du er fornøyd

Når møblene står, tegner jeg inn kameraet som en liten trekant med spissen mot motivet. Fra trekanten trekker jeg to linjer som viser hvor bildet begynner og slutter. Alt innenfor linjene kommer med i opptaket, og alt utenfor kommer ikke med. Dette gir deg et raskt svar på om stativet står for nær veggen, eller om en dør havner midt i bildet bak gjesten.

Tegn deretter en tynn pil fra hver deltaker mot den de snakker med, og en annen pil mot kameraet hvis programlederen skal se dit av og til. Krysser pilene hverandre eller blokkeres av et bord, har du funnet et problem før noen har båret inn noe. Bakgrunnen får sin egen markering langs veggen, med en kort beskrivelse av hva som henger eller står der.

En plantegning du selv forstår, er ikke det samme som en tegning oppdragsgiver kan bruke. Skriv tydelige navn på hver ting, bruk en liten tegnforklaring, og sett inn målestokken nederst. Legg gjerne ved en kort tekst på noen få setninger som forklarer hvorfor stolene står som de gjør. Den som ikke har sett rommet, trenger den forklaringen for å kunne si ja eller nei.

Merk tydelig at dette er en konseptskisse og ikke en byggetegning. Endelig løsning avhenger av rommet, utstyret og plassen som faktisk er tilgjengelig, og det bør stå på arket. Tegn gjerne to varianter hvis du er usikker, slik at oppdragsgiver har noe å velge mellom. Det gir en bedre samtale enn én ferdig løsning som bare kan godtas eller forkastes.

• Navngi alle elementer og legg ved tegnforklaring
• Skriv at tegningen er en konseptskisse
• Vurder å vise to varianter

Før noe kjøpes eller bygges, bør du gå inn i rommet med planen i hånden. Legg ut maskeringstape på gulvet der stolene og bordet skal stå, og sett en stol der kameraet er tenkt. Gå rundt og kjenn etter om det er plass til å komme forbi, og om noen kan sette seg uten å støte borti noe. Dette tar ti minutter og avslører ting en tegning aldri viser.

Be gjerne en kollega sitte på merkene mens du ser gjennom kameraet eller mobilen. Sjekk om bakgrunnen ser ryddig ut, og om lyset fra vinduet faller riktig. Skriv ned det som ikke stemmer, og juster skissen. Det er helt normalt å tegne den om to eller tre ganger. Hver runde gjør planen bedre og gir mindre å angre på senere.